De siste dagene har det vært både hiking-tur med venner, kanotur med vertsfamilie og i går dro jeg og 2 andre utvekslingsstudenter (Alexandra og Peter) til Salt Lake city en hel dag med organisasjonsdamen vår. Det var 31 grader og vi sa hele tiden: "Wooaahh it feelks like Spain or something". Hun tok oss ut av skolen så slapp en skoledag. I dag hadde jeg en final i markedsføringklassen, og tror jeg får A på den (som i de fleste fag hehe) Ellers går alt fint og jeg har det strålende!

OG GRATULERE MED DAGEN VAKRE NORGE, JEG ER VELDIG GLAD IDEG. HÅPER DU FÅR EN FIN DAG

Vertsfamilien satte opp det Norske flagget i æret for 17 Mai!

Av en rar grunn har jeg ikke klart å logge innpå bloggen på noen uker. Ikke at jeg prøvde så mye heller da. Jeg var på prom for et par uker siden og det var en veldig gøy kveld. Selve promet var veldig overvurdert men etterpå var det veldig kjekt med venner. Jeg har ikke sånn ekstremt lyst til å skrive veldig mye om hva jeg gjør nå fordi jeg bruker mesteparten av tiden på å være så aktiv som mulig og ikke konsentrere meg om hjemme helt ennå. Er bare 28 dager igjen!!!!!! Det er helt sykt. helt sykt. veldig sykt. Det som er  dumt er at nå har jeg endelig begynt å likt meg veeldig godt her, og det er selvfølgelig når man har det aller best at man må dra hjem. Og jeg har veldig blandede følelser for det. På en måte kan jeg ikke vente med å se alle hjemme, klemme dere så mye at dere får vondt(hvis jeg er sterk nok til det), og gjøre alt jeg har savnet hjemme. Men så er det veldig rart å tenke på at jeg aldri skal tilbake hit igjen og leve det livet jeg har her. Fy søren så snille foreldre jeg har som lot meg dra

Jeg orker ikke å fortelle hvordan vi endte opp med å gjøre dette, eller hvordan vi bli invitert, men i hele dag har jeg vært statist i en profisjonell snowboardfilm. Og som de fleste som leser dette vet så har ikke jeg stått serlig mye på snowboard kan du si, så vi var ikke en slik statist. Vi var med i en party-scene der vi satt i en sofa i snøen. Videoen kommer ut om 4-5 måneder, og vi blir også med i et magasin jeg ikke kunne si navnet på. Kunne heller ikke si hvor vi har filmet idag for det var altså TOPPHEMMELIG. Det var et snowboardkompani(eller hva man skal kalle det) som heter Forum som lagte film. Litt kult å ha det som fulltidsjobb og reise verden rundt å bare stå på snowboard. Hvis du er snowboardfan vet du sikkert hvem Forum er, hvis du ikke vet det men er interessertt kan du gå innpå www.forumsnowboards.com og se videoer og crewet. Det var folk fra rundt omkring, og han ene var faktisk Norsk. Det var veldig rart å snakke så mye norsk igjen, i ekte og ikke på skype. Det fikk meg til å innse hvor lite det er til jeg faktisk kommer hjem. Alt i alt var det en veldig eventyrisk dag, og det jeg fikk oppleve i dag var veldig veldig kult og en "en gang i livet"-opplevelse. Endelig kan jeg si at jeg har hengt med kjendiser!!!

Imorgen skal jeg på Rise against konsert! Det blir gøy.

Har ingen bilder her ennå fra filminnspillingen men kan legge ut hvis jeg får noen av de vi tok. I mellomtiden kan du nøye deg med dette:

Dette er Carson. Hver gang jeg møter nye folk får jeg som regel høre: "you look a lot like Carson". Eller når vi gjør ting sammen får vi høre: "WOW you two could be sisters". Er veldig rart at vi ligner utseendemessig for vi er veldig veldig like når det kommer til alt annet også. Uansett. Måtte ta et bilde av hennes kule bobble bil da vi var å spiste lunsj forleden dag. Tenkte å vise pappa hvor kul bobble-bil-vennine jeg har (huset hennes har også mange klassiske gamle ting slik som vårt pappa)

Jeg hadde en veldig fin helg som jeg la noen bilder ut av nedenfor. Dro til Salt lake city med de foreign vennene mine. Jeg innså akkurat at foreign betyr utlending. Jeg er en utlending. På mandag var jeg først på drivers ED, så gikk jeg på Carson sin Yoga klasse. Etter yogatimen gikk vi alle ut på en cafe og spiste kake. I går var jeg igjen etter skolen for å gjøre mattetest. Deretter dro jeg og Carson på Nia-time, som er den spessielle dansetimen jeg har snakket om tidligere. Ligner litt på hva dramaelever lærer i "bevegelse-timene" sine. Vi to var de eneste der! Så noen ganger kan det være litt gøy at jeg ikke bor på et serlig stort sted. Også var det bursdagen til vertsøster også. Gratulere med dagen Sydnee!! Jeg er glad i deg og håper du hadde en fin 14års dag. I daag var det halvtdag - igjen!! Så vi dro en gjeng ut å spiste kinamat. Jeg merker at jeg forsatt får nye venner her, som jeg liker veldig godt. Merker at det hadde tatt mange år å stabilesere seg her fordi man legger alltid merke til nye folk eller nye ting å gjøre. 

Også har jeg fått min første detention!! Jeg døde nesten av amerikanskfilmhet da jeg ble kallt inn til "rektors kontor" og fikk utdelt en time av den berømte "detention". Dere kan gjette hva det var for:) 

Glemte å legge ut denne. En dritkul liten iranergutt som tok av med dansing under et show i disneyland.

I går var jeg først på kjøretime igjen. Vi øvde på alle slags type parkeringer, og jeg besto alle med glans shoho! Når jeg tenker meg om er de sykt uforsiktige med kjøretimer her. Første gang jeg hadde kjøretime som liksom skulle være den første gangen jeg kjørte ordentlig i en bil, kjørte vi i 65 mph som er sånn ca 115 km/t på en slags motorvei. Hadde aldri skjedd i Norge. Etter en 3 timers kjøretime dro jeg og vertsfamilien til Salt lake for å se teaterstykket "Zorro" som har premiere i USA nå og skal verdensturnere. Det var vell heller en musikal enn et teaterstykket når jeg tenker meg om. Det var ivertfall bra. Jeg innså at min barndomsdrøm om å spille i en slik musikal var veldig patetisk og at jeg egentlig ikke har noe serlig stort talent i noe som helst når jeg tenker meg om. Men det går fint. Jeg har forsatt sjarm og lange øyenvipper. 

I dag var jeg i Salt lake city igjen. Det har blitt litt mye Salt lake city i det siste, noe som jeg liker veldig godt. Bortsett fra at bankkortet blir litt utslitt. Men det går fint, det er bare litt utav trening. Jeg og Alexandra kjøpte en del klær og sko mens guttene vi var med vimsa rundt å egentlig bare venta på oss. Så dro vi å spillte Lazertag(som minner meg om Barney Stinson) og var på et slags fun center eller hva de kaller det. Derrrrretter spiste vi middag på t.g.i fridays og jeg spiste faktisk NORSK laks. Var litt skummelt å spise det med tanke på at det har reist hele jordkloden rundt. Men jeg likte tanken på at kanskje kanskje kanskje akkurat denne fisken har svømt forbi hytta, eller kanskje huset mitt hjemme.

Det har til nå vært en fin påskeferie. Vi starter ikke skolen før på Mandag igjen. I morgen skal jeg og noen venner filme vår spider-man film som er et skoleprokjekt. Og på lørdag igjen skal jeg til Salt lake city. Igjen. Nå er det bare 8 uker til jeg er hjemme!! Herregud, 8 uker. Det er ingenting. 

SE SÅ FINE MAMMA!!! Takk for at du kjøpte de til meg, selvom du ikke vet det helt enda

Jeg var å lette etter promkjoler i Salt lake på Torsdag. Ente opp med å ikke kjøpe kjole til prom , men 3 andre mindre formelle kjoler isteden. Mamma skal sende et par kjoler vi kjøpte i USA noen år siden som jeg skal bruke til prom-anledningen. Prom er kjempestort her. Ikke så mye for gutter, men veldig for de fleste av jentene. Mange får håret og sminke gjort, de har egne prom-dress butikker der de fleste kjolene koster minst 2000 kr. Jeg synes hele greia er ganske teit, men man blir alikavell ganske hengt oppi det. Det er på en måte gøyere å lage det til en stor ting enn å ikke bry seg kan du si. 

Også er det påskeferie nå. Jeg var litt deppa i begynnelsen fordi jeg egentlig skulle til Arizona med vennine og hennes familie. Men det ville jo ikke organisasjonen min godta.....................ja...........de ville ikke det nei......neinei.............nei. Så da var jeg her hele ferien med de fleste venner vekkreist til enten California eller Arizona eller et annet deilig varmt sted. Jeg skal ikke klage så mye på være for i dag gikk jeg faktisk i en veldig lett kjole. Og jeg ble solbrent også. Jeg føler egentlig det er litt vanskelig å fortelle hva jeg gjør på her borte. Ikke forstår noen hjemme hvem noen er, og ikke kan noen sette seg inn i situasjonen heller. Jeg har det i vertfall bra, det kan jeg skrive. Og jeg gleder meg til å komme hjem. Det er ikke veldig lenge igjen nå kan du si. 

Jeg har funnet ut en ting det med kommentarer. Det er rart hvor motiverende det er egentlig. Et innlegg uten noen kommentarer er som at man forteller eller sier noe til en person uten at man får noe respons. Som den følelsen på overnatting i 7nde klasse når man sitter å snakker ut om sine innerste tanker, og alt din sovende vennine sier er: ja mhm... ja.... mhhhhmm..... (Når jeg tenker meg om er jeg vanligvis den sovende uintresserte personen) Grunnen til at jeg bringte dette opp er en veldig lang og søt kommentar jeg leste nå netopp som fikk meg til å gidde å skrive. Takk for den, den gjorde meg glad:)

Og tusen takk kjære snille Lena som sendte meg mexican fiesta chips og stratos!! Jeg hadde besøk da jeg fikk gaven og de ble ganske skremt av hvor mye jeg hoppa rundt og for hvor glad jeg ble. En av de sa: "you should have seen your face when you opened that package" Jeg ble kjempeoverrasket over å få pakke, noe som gjorde det 10 000 ganger kjekt.

I den sista uka som har vært har jeg reflektert veldig over hva amerikansk mat har gjort med kroppen min. Hjemme kunne vi ha familieselskaper med masse kaker, kjeks og godteri og jeg hadde ikke lyst på noe en gang. En halv kjeks og et lite glass med brus var mere nok for meg. Jeg husker Emilie alltid sa det var så gøy å spise skjokolade med meg, for en rad er nok for meg så hun får hele skjokoladeplaten.

Her i USA har det utviklet seg til å bli anderles. I begynnelsen gikk det fint. Da spiste jeg det jeg ville og klarte fint å holde meg fra alt av søtt og fett. Jeg tror det hele startet da vertsmor lagte pannekaker til frokost en ukedags-morgen. Jeg overrasket meg selv med å spise TO HELE pannekaker, uten å bli kvalm. Etter dette begynte jeg å prøve ut nye amerikanske produkter vi ikke har hjemme - man må jo prøve ut ny mat når man er på utveksling såklart. Det var her den onde onde onde sirkelen startet.

Som de fleste vet er det standard amerikanske kostholdet ekstremt dårlig. Mye fett og enda mer sukker dekker hele deres dagsinnhold av næring. Men det mange ikke vet så mye om er kjemikaliene og alt drittet som de tilsetter produktene. Omtrent 80 % av alt de selger i en dagligdags-butikk er behandlet gjennom mange mange mange prosesser, så ingen næring er igjen i noen av produktene. Amerikansk matproduksjon er simpelthen omgjort til hard, kaldhjertet markedsføring. De tilsetter tilsetningstoffer som gjør at du bare vil ha mer og mer, uten at du egentlig har lyst på det. Ta pepsi max hjemme som et eksempel. Jeg husker jeg,mamma og Emilie snakket om å kutte ut typer brus som har aspartam i seg. (Aspartam = søtlig tilsetningstoff som gjør at du vil ha mer og mer, eller lettere sakt avhenging) Men hva jeg har lært er at det er ikke bare pepsi max som har aspartam i seg. Alt av kjeks, chips, godteri, yoghurt, iskrem,  frokostblanding , til og med krydder har aspartam i seg. Og hva gjør det med kroppen din? Du blir avhenging.

I Norge nærmer vi oss, men matproduksjonen vår er på langt nær kommet dit amerikansk mat er idag. Et eksempel jeg kan bruke fra Norge er Mc donals. Er det ikke mange ganger du har hatt kjempelyst på mcdonals, og etter du har hatt et måltid tenkt: Hvorfor hadde jeg så lyst på det egentlig? Eller brus. Man er pisselei av pepsi max men man drikker det alikevell - fordi man føler man må. Avhenginghetsnivået i USA er som det gange 10. Når jeg først kom hit synes jeg det var helt ekstremt ekkelt at folk bare spiste for ingen grunn. Nå har jeg en mye større forståelse av hvordan det er å være avhenging av de ekkle sukker-kjemikalie-produktene deres. Jeg har forståelse. Jeg føler meg avhenging, slapp, trøtt, uernært.

Så. Her kommer poenget med innlegget. Jeg har vært heldig å komme til en veldig sunn familie, der vertsmor har mastergrad i helse. Dette har hjulpet lite når jeg har klart å bli avhenging av drittmat på egenhånd, men nå skal det endres. I dag rundt middagsbordet fortalte vertsfamilien min at de har meldt seg inn i et vegans program, og skal nå være veganere i 21 dager som en slags rense-diett.(Vegansk= Ikke spise noen som helst animalske produkter som kjøtt,egg,melk,ost osv) Jeg har jo ikke så mye annet valg enn å være med, noe som passer perfekt. Nå blir jeg på en måte tvunget til å bli sunn, rense kroppen og miste noen kilo før jeg reiser hjem. De har en hel bok med oppskrifter og en plan de skal føle til punkt og prikke. Det hørtes voksent ut. punkt og prikke. 

Så. konklusjon: Aldri bli avhenging av behandlet-tilsetningstoff-kjemikalie-mat. Det gjør deg feit. 

Vet ikke helt hva jeg gjorde her. Prøvde å skjule dobbelthaken ved å strekke den ut