Det er så rart at verden bare blir mer og mer globalisert. Og nå tenker jeg ikke på fra den tiden vi ikke visste hva et annet land var til den tiden vi er i nå. Men bare fra noen år siden når jeg var på kino i USA. og så hancok, kom ikke den filmen ut i Norge før sånn.. et halv år etter USA. Men i dag kommer filmene ut sånn ca på samme tid. Tror jeg? Jeg har også funnet ut at vi i Norge er ekstremt påvirket av amerikanske filmer, musikk og tv. Min vennine fra Tyskland måpte da jeg sa vi ikke dubbet filmene og programmene. Der borte dubber de visst absolutt alt. Hun synes Norge er dritrare for å ha tv på engelsk. Hva er bedre enn folk som beveger munnen sin på engelsk men lyden kommer ut på tysk liksom.

Det er ikke rart at mange basketballspillere og slikt er ganske fulle av seg selv, og høye på pæra. På fredag ble basketballlaget + managerene(altså meg) inndelt i grupper for å dra til barneskoler for "adopt-a-red-devil". Ungene var helt gale etter dem og så på dem som sitt store forbilde (til og med meg måtte skrive autografer til alle ungene, og jeg er bare en assistent/manager for spillerene)  Vi vant kampen igjen på fredag forresten, og er forsatt #1 i staten! Her er en status fra facebook en av spillerene på laget la ut etter kampen: *get pulled over*..Cop: Looks like you were going 12 over.. Me: yeah sorry I just slowed down Cop: *Shines light* Matt Eddington? you had a nice game today glad You guys took care of business. Talks about game.. Gives me warning.. Go take state for us. Me: alright thanks *bball swag*

I går etter kampen dro vi til Salt lake city, spiste middag og feiret bursdagen til tvillingsøstrene til hun ene. Prøvde macaroni and cheese for første gang. Veldig lite smakfullt, og kjedelig. Etter det dro vi å så The Vow, som hadde premiere på Fredag. En veldig forutsigbar film men også veldig veldig søt. Mest fordi jeg absolutt elske Rachel Mcadams. 

Bilde fra Salt lake City, en av de mange kinoene der. Veldig stort og fint!